jeg trykket på en knapp som liksom skulle åpne dørene, gikk litt tilbake og ventet på at den skulle adlyde meg, men det ville den ikke uansett hvor mange ganger jeg gjentok prosedyren. følte meg litt rar der jeg stod og ventet på at ting skulle bestemme seg for å gå min vei, og enda rarere da en vaktmester kom og gjorde (etter min oppfatning) nøyaktig den samme prosedyren, og dørene åpnet seg. han lo litt da jeg fortumlet tuslet ut av bygningen og jeg måtte konkludere med at han lo med meg og ikke av meg for å ikke bli altfor pinlig berørt.